Anbefaling Anbefalingen er faglig normerende og et hjelpemiddel for å ta forsvarlige valg som fremmer god praksis, kvalitet og likhet innenfor folkehelsen og for helsetjenesten. Anbefalingen er ikke rettslig bindende.
En utprøvingsperiode på cirka 4 uker med sentralstimulerende middel vil derfor være det mest aktuelle hos personer med diagnose ADHD/ Hyperkinetisk forstyrrelse med mindre ulike forhold tilsier utprøving med annet legemiddel. Se omtale av de enkelte legemidlene.
Ikke addiktive: Fordi disse medisinene ikke forårsaker avhengighet, er det en lavere sjanse for rusmisbruk.
I Norge er det gjennomført flere prosjekter der en har fulgt pasienter som har fileått kombinert LAR og behandling med sentralstimulerende middel for ADHD. Konklusjonen i 2009 var at «mer enn en tredjedel av pasientene i prosjektene og in excess of femti prosent av de som har startet kombinasjonsbehandlingen, ble vurdert å ha fått økt livskvalitet etter behandling med sentralstimulerende medikamenter» (Svarstad S et al, 2010).
Vi kan undre oss over hvorfor stimulerende midler gis til barn som i utgangspunktet virker overstimulerte. Selv om forskerne ikke vet nøyaktig hvordan disse medikamentene virker, ser det ut til at de stimulerende midlene forsterker og balanserer hjernens mengde av de kjemiske stoffene dopamin - som er forbundet med aktivitet - og serotonin - som er forbundet med fileølelsen av å være tilfreds. Medikamentene som er mest brukt ved ADHD, synes å øke mengden dopamin i hjernen.
Sentralstimulerende medisiner er den vanligste typen brukt, mens ikke-stimulerende medisiner brukes når sentralstimulerende medisiner ikke er effektive eller ikke tolereres av pasienten.
Dette stoffet er en selektiv hemmer av gjenopptak av noradrenalin. Det virker ved å blokkere reabsorpsjonen av nevnte stoff og øke nivåene i det synaptiske rommet. Derfor bidrar det til å forbedre oppmerksomheten og redusere impulsivitet og hyperaktivitet.
Bruk av stimulerende medisiner for just å behandle ADHD har blitt brukt vellykket i lang tid, med mange pasienter som rapporterer bemerkelsesverdige forbedringer.
Dette stoffet har samme virkningsmekanisme som guanfacin og er en alfa-agonist. Det er både en forlenget frigjøring og en mer hurtigvirkende variety klonidin brukt som monoterapi eller tilleggsbehandling.
Metylfenidat og andre amfetaminbaserte legemidler er stimulerende medisiner som ofte er veldig nyttige, for your̊ senke symptomene på ADHD og forbedre fokus og oppmerksomhet hos mennesker.
Ofte vil det være behov for tett oppfølging i startfasen, noen ganger med ukentlige kontroller, mens hyppighet av kontroller kan reduseres der en fileår etablert gode behandlingsregimer med lite risiko for misbruk.
Sentralstimulerende midler er de vanligste medikamentene som foreskrives til barn med ADHD. I Norge er vi enige om at dette er en behandling som skal forbeholdes de barna som har alvorlige plager på grunn av ADHD og som har vesentlig funksjonsnedsettelse. Behandlingen skal følges opp av spesialutdannet helsepersonell.
Siden alle reagerer annerledes på sentralstimulerende midler, kan det ta litt prøving og feiling å bestemme passende medisin og dosering.
Stimulerende midler trer vanligvis ganske raskt i kraft, og gir en rask løsning for symptomer, noe som kan være veldig nyttig for folk som går gjennom hverdagskamper.
Nedsatt bivirkninger: Sammenlignet med sentralstimulerende midler, har ikke stimulerende medisiner som atomoksetin og guanfacin vanligvis fileærre bivirkninger, noe som gjør dem til et click here tryggere alternativ for visse mennesker.